Konstituerende møte til langt på natt

Terje Killie var den første sekretæren i Tromsø Båtforening. Her med referatet han skrev etter møtet, i bladet "Tromsø". Killie var senere og formann i foreningen. Foto: Per Eliassen

Tromsø Bårforening er vel i havn, sto det å lese i avisa "Tromsø", denne juli-dagen i 1964. Men det holdt hardt. Havnefogd Ellingsen var invitert til å orientere om båthavn, men han slapp ikke til før ved midnatt. Den store diskusjonen gikk på om kontingenten skulle være 5- eller 10 kroner. Det ble stort flertall for det siste.

Artikkelen var signert "TeKi", alias Terje Killie. Ved 40 årsjubileet i 2004 dro han på smilebåndet.

Tenk det - med en lang diskusjon om 5- eller 10 kroner. Interimsstyret, med Olaf "fjæra fyk" Hermansen, hadde i utgangspunktet foreslått 5 kroner, men vi var samlet på loftet i Håndverkeren denne kvelden, for å diskutere store planer, så det måtte bli 10 kroner. Når møtet trakk ut, skyldtes det diskusjon om vedtektene, forteller Terje Killie.

Men selv om klokken bikket over midnatt, ble 3. juli 1964 stående som stiftelsesdagen.

Killie ga sitt bidrag om stiftelsen til Tromsø Båtforenings 40 års jubileum, arrangert med "style" på Tromsø maritime skole høsten 2004.

Juldagsskjærene

Killie kunne berette at de gjorde en god jobb disse ildsjelene i 1964. Vedtektene er i hovedsak de samme som gjelder den dag i dag.

Men etter det konstituerende møtet hadde de fremdeles ikke stort å fortøye i. Ikke på mange år.

Foreningen hadde en forgjenger, Tromsø Motorbåtforening, etablert i 1947. Det var de som fikk ordnet med trinnene innover havna på Nansen plass, med hjelp av rundt 10.000-15.000 kroner fra bensinavgiftsfondet.

Trinnene, støpt i betong, ble en bra forbedring, men det skjedde ikke mer. Både før stiftelsesmøtet, og under møtet, var det mye snakk om å bygge en molo ut til Juldagsskjærene på Sør-Tromsøya, og lage småbåthavn der. Men det ville bli et problem, siden eiendommene var i privat eie - og havna ligge utsatt til for Balsfjordvinden, forteller Killie.

Det var i hovedsak havnefogd Ellingsen som snakket om havn ved Juldagsskjærene, med plass til 220 båter. Det ble lagt frem på møte i Tromsø Motorbåtforening 7. juni - en knapp måned for Tromsø Båtforening så dagens lys. For et 40-talls fremmøtte, orienterte han om prosjektet til 500.000 kroner.

Den 19. juni 1964, sto sågar en notis om at bygningsrådet hadde behandlet en reguleringsplan for et industriområde og småbåthavn ved Juldagsskjærene.

Sørjeteen prioritert

Kort tid etter stiftelsen, kom det alt 23. juli melding om at småbåthavna var godkjent i bygningsrådet. Prosjekteringen rullet og gikk, men den oppnådde aldri den store entusiasmen hos båtfolket.

Det var mer spennende det Knut A. Mortensen kom trekkende med, nemlig en gammel plan fra byggingen av sykehuset ved Strandveien, med parkanlegg og småbåthavn i ett og samme prosjekt. Ellers haket vi ut interessante havneområder på et kart, bl.a. på Skattøra, på Sørjeteen, Finland på Kvaløysletta og nord for Rottbogen på Langnes.

Filosofien var å bygge flere havner, slik at folk kunne bo ved havna og båten. Rottbogen kom etter forslag fra Berg Betong, som lå i konkurranse med oss om etablering Skattøra - men vi hadde Sørjeteen som førsteprioritet, forteller Killie.

Godt miljø

På 60-tallet var Grinnøya stedet for båtfolkets midtsommerfeiring. Her med et typisk utvalg av datidens båter - med skorgenesingen som det optimale. Foto: Terje Killie

For øvrig fikk vi også et godt båtmiljø på Skattøra etter hvert, og en fin opplagsplass i mange år. Det var betongplatt for oppsetting i den gamle sjøflyhavna, og strømkasser utplassert i hele området. En fin plass å pusse båt.

Egen havn ble det ikke før Arnold Pedersen i Tromsdalen Arbeiderlag oppdaget at det kunne bli en havn ved Kirkegården i Dalen, om utfyllingen av søppel stoppet. For bak innfatningsmoloen til fyllingen ante han konturene av en båthavn. Det ble en løsning vi i Tromsø Båtforening sluttet oss til, forteller Terje Killie.

Per E.

Båtoppsettet gikk handfritt på 60-tallet, med Workinns hjullaster Foto: Terje Killie		Den gamle sjøflyhavna på Skattøra ble en ypperlig opplagsplass, mellom splintmuren og den store hangaren. Foto: Terje Killie